Ja til en gjennomgang av skattesystemet

I Kystpartiets stortingsvalgprogram 2017-21 finner vi dette punktet:

Kystpartiet vil ha en gjennomgang av skattelovgivningen for å se om det kan gjøres vanskeligere å bli nullskatteyter. Hensikten skal ikke være å øke statens inntekter, men å bidra til å skape rom for lavere skattesatser. En ordning som særskilt bør vurderes, er skattefriheten for aksjeselskapers inntekter ved aksjesalg.

Hensikten med et slikt forslag sier seg selv. Hvis det blir vanskeligere å være nullskatteyter, blir det lettere å kutte i skatter og avgifter. Hvis vi tar et tilbakeblikk på norsk skattehistorie, ser vi hvordan det kan gå galt hvis man har høye skattesatser og samtidig gjør det lett å slippe unna skatt.. På det verste ? på midten av 1980-tallet ? var marginalskattesatsen over 70 %, også for kapitalinntekter (Fredrik Zimmer: Lærebok i skatterett, 7. utgave 2014 s. 35). Samtidig hadde man et beregningsgrunnlag for inntektsskatt med mange unntak og inkonsekvenser, noe som gav uheldige effekter som mulighet for utstrakt skatteplanlegging.

Skattereformen i 1992 hadde noen svakheter (delingsmodellen), men var et skritt i riktig retning. Den bygget på et prinsipp som kan uttrykkes ved slagordet «Bredere skattefundamenter, lavere skattesatser». Eller sagt på en annen måte: Flest mulig inntekter over et visst nivå bør være skattepliktige. Så kan vi tillate oss å ikke ha alt for høye skattesatser.

Men selv om ting er blitt bedre enn på 80-tallet, er det grunn til å spørre om det ikke er noe vi kan gjøre for å få gjort skattelovgivningen enda bedre. Som sitert over nevner Kystpartiets program en konkret ordning som en eventuell skattelovskommisjon (og senere Stortinget) bør vurdere nærmere. Det gjelder skattefriheten for aksjeselskapers gevinst ved aksjesalg. Under vil jeg vise til en konkret hendelse som viser at skattefrihet for aksjeselskapers gevinst ved aksjesalg kan slå skjevt ut.

Skattelovens § 2-38 første og annet ledd slår blant annet fast at aksjeselskapers gevinst på salg av aksjer er skattefri. Samtidig kan aksjeselskaper heller ikke kreve fradrag for tap ved aksjesalg. I paragrafens sjette ledd slås det imidlertid fast at tre prosent av aksjegevinsten er skattepliktig. Et formål bak et slik fritak er å unngå kjedebeskatning, dvs. at samme inntekt blir beskattet ikke bare to, men flere ganger (Fredrik Zimmer s. 303).

I Erling Folkvords bok Vår korrupte hovedstad finner man et kapittel som heter «Når 701 millioner er verdt 2,16 milliarder». Kapitlet er skrevet av Torstein Dahle, tidligere leder i Rødt, et parti som står langt fra Kystpartiet i skattespørsmål. Beskrivelsen av hvordan salg av en betydelig boligmasse kunne foretas nærmest skattefritt er uansett verd å lese.

Bakgrunnen er som følger: I et tidligere kapittel i boken ble det beskrevet hvordan Ivar Tollefsen kjøpte sykehusboliger i Oslo for litt over 700 millioner kroner i 2005. Det kommer frem at den reelle verdien av boligene var mye større, anslagsvis 2,2 milliarder. I kapitlet «Når 701 millioner er verdt 2,16 milliarder» ser Dahle nærmere på en rekke transaksjoner Tollefsen gjennomførtefor å kunne synliggjøre en verdi på 2,16 milliarder, uten å måtte betale skatt av det som så ut som en verdiøkning.

Omtalen av de mange transaksjonene er lang og forholdsvis komplisert. Jeg skal her ikke gå inn på detaljer, men trekke frem hovedpoenget. Gevinst på salg av utleieboliger er skattepliktig. Tollefsen omgjorde sykehusboligene til boligaksjer. Og som nevnt over, kan et aksjeselskap selge boligaksjer med skattefri gevinst (om vi ser bort fra at tre prosent av aksjegevinsten er skattepliktig).

Dette eksemplet viser hvordan en betydelig inntekt ble skattefri. Et betimelig spørsmål ved en gjennomgang av skattelovgivningen er om vi kan fjerne skattefritaket for aksjeselskapers gevinst ved aksjesalg uten at det medfører for store ulemper for næringslivet.

Erik Strand

Hvordan bør statsbudsjettet vedtas?

 

I vårt stortingsvalgprogram for 2017-2021 har Kystpartiet vedtatt at vi vil endre måten Stortinget vedtar statsbudsjettet på, og gå tilbake til den ordningen vi hadde før en reform i 1997. Jeg vil her skrive litt om hvorfor jeg mener dette er en god idé ? og hvorfor jeg ser på den tidligere måten å vedta budsjettet på som mere demokratisk.

Det passer her med en kort forklaring på forskjellen mellom den måten Stortinget vedtar statsbudsjettet på i dag, og den måten det gjorde det på tidligere. Frem til 1997 stemte Stortinget over de enkelte inntekts- og utgiftspostene i budsjettet. Representantene kunne for eksempel stemme over en bevilgning, en skatteøkning eller skattelette, og flertallet vant. For å unngå at utgiftene ble for store i forhold til inntektene, ble budsjettbehandlingen avsluttet med en såkalt salderingsrunde.

Slik det er i dag, skal Stortinget vedta et helhetlig budsjett, og partiene på Stortinget må forhandle for å komme frem til et budsjett som et flertall kan stille seg bak.

Det er flere grunner til at jeg foretrekker en ordning hvor stortingsrepresentantene stemmer over enkeltposter. En ting er at det er flertallet som bestemmer i hver sak. Det jeg ser på som det viktigste argumentet for å gå tilbake til den gamle ordningen, er at politikerne da vil slippe å hestehandle om alt. Det er bedre med et system hvor man stemmer fritt over hver budsjettpost, fremfor et system hvor man i unødvendig høy grad blir tvunget til løftebrudd/kamelsluking.

En annen side av saken er at når flere partier skal forhandle om en flertallsløsning, vil mindretallet bli stilt i skyggen. Vi kan ta dagens Storting som eksempel. I dag har vi et flertall som består av regjeringspartiene Høyre og FrP, sammen med KrF og Venstre. Når disse fire partiene forhandler om et statsbudsjett, vil ikke f.eks. Arbeiderpartiet få den samme oppmerksomheten som om de hadde fått hvis de var med og stemte over budsjettposter. Partiene i opposisjon legger frem alternative budsjetter, men det blir ikke det samme med tanke på oppmerksomhet. I stedet for en ordning hvor stemmegivningen kommer frem i tilknytning til hver post, har vi fått et system hvor landets statsbudsjett forhandles frem bak lukkede dører.

Erik Strand

Bilde:gcardinal på Wikimedia Commons

Gatehunder truer folkehelsen

Kystpartiet støtter norske veterinærers krav om et generelt forbud mot import av gatehunder. Slike hunder kan bære med seg blant annet rabiesvirus og revens dvergbendelorm. Slike virus og parasitter kan føre med seg livsfarlige sykdommer som smitter fra dyr til mennesker. I Norge finnes ikke disse sykdommene, men i Øst- og Sør-Europa er de utbredt.

Rabies smitter gjennom hundebitt eller kontakt med spytt fra hunder. Dvergbendelormen spres i naturen gjennom smittede dyrs avføring.  Dessverre øker importen av gatehunder til Norge etter pålegg fra EU om å lette innføringen av kjæledyr.

Norge er gjennom veterinæravtalen knyttet til EUs veterinærregelverk. Norge bør utfordre dette regelverket.

Bilde: Wikimedia Commons

Denne uttalelsen ble vedtatt på Kystpartiets landsmøte 1-2. februar 2016
 

Kystpartiet ønsker et rent hav



Kystpartiet vil ha et generelt forbud mot dumping av gruveavfall i sjøen. Det er en skandale at Norge i dag er et av få land i verden som tillater slike utslipp. Løsmasser fra gruveutslipp spres lett med strømmen og truer livet i sjøen. Kystpartiet protesterer på det sterkeste mot planene om dumping av gruveavfall i Førdefjorden i Sogn og Fjordane og i Repparfjorden i Finnmark.

Denne uttalelsen ble vedtatt på Kystpartiets landsmøte 1-2. oktober 2016

Bilde: Wikimedia Commons

Kystpartiets landsmøte 2016



Kystpartiet avholdt landsmøte 1-2 oktober 2016 på Gardermoen. Følgende hovedstyre ble valgt:

Leder: Per Roger Vikten, Nordland
Politisk nestleder: Wenche I. Sola, Rogaland
Sekretær: Erik Strand, Akershus
Styremedlem: Egil Fjellstad, Troms
Styremedlem: Geir Finne, Troms
Styremedlem: Berit Wiersholm, Vestfold
Styremedlem: Yngve Larsen, Nordland
Styremedlem: Harry Halleland, Rogaland
Styremedlem: Ahmed Warsame, Rogaland
Styremedlem: Ann Birgit Wærnes, Finnmark

  1. varamedlem: Kim Nyland, Møre og Romsdal
    2. varameldem: Odd Inge Storli, Vestfold
    3.varamedlem: Morten Wilhelmsen, Finnmark

Lederen for Kystpartiets Ungdom er i tillegg medlem av Hovedstyret. Leder for Kystpartiets Ungdom er i dag Solveig Wikstrand.

Kystpartiet sine viktige punkt for gjennomføring

Det passer oss i Kystpartiet bra at de andre partiene bruker tid på å sverte hverandre, for Kystpartiet ønsker å arbeide for å få ting gjennomført. Gjennomføringsevnen har manglet i norsk politikk fordi ingen har ryggrad nok til å tørre å ta en avgjørelse. I forkant blir det hanket inn konsulentrapporter slik at hvis det viser seg at en avgjørelse ikke skulle være riktig, så henvises det til konsulentrapporten og politikeren går klar, gang på gang.

Det er selvsagt mange ting som er viktig å få gjort noe med i landet vårt, og Kystpartiet prøver å fokusere på skjevheter det bør være meget enkelt å endre på raskt slik at disse endringene merkes av folket. Folk er lei av alt pratet og vil se endringer. Kystpartiet mener følgende ting bør stå høyt oppe på en endringsliste:

1                    Garantert påbegynt behandling 48 timer etter at kreftdiagnose er stilt.

2                    Ungdomsledigheten må reduseres.

3                    Sats på utvikling av landbaserte arbeidsplasser NÅ, for oljen vil ta slutt og vi må være klar.

4                    Transportnæringen må få konkurrere på like vilkår som utenlandske transportører.

5                    Stopp ferjefri E39 nå og sats på å utbedre/rassikre eksisterende veinett først.

 

Punkt 1, Kreftbehandling. Her skal det ikke være snakk om penger, men hvis det likevel er det må det kuttes i antallet ikke-medisinske ansatte ved sykehusene (alle disse som flytter papir og lager rapporter og statistikker) og prioritere hvor det viktigste er pasienten og ikke som i dag, rapporten.

Punkt 2, Ungdomsledigheten. Det passer ikke for alle å gå på skole vi må derfor legge til rette for at de som ikke vil eller orker å gå fra grunnskolen og rett på videregående får en mulighet til å komme i arbeid. Virkemiddel her kan være at det ikke skal betales arbeidsgiveravgift på personen de 5 første årene i arbeidslivet, dette må følge personen ved evt skifte av arbeidsplass.

Punkt 3, Utvikling av arbeidsplasser. Dette bør også være en meget enkel ting å få satt i gang og kan finansieres på følgende måte: Bedriftseiere som tar ut utbytte må i dag betale 28 % i skatt. (Noe som er for mye da bedriften også betaler 28 % skatt av overskudd.) Ved en liten omlegging her ved at eieren betaler 10 % i skatt og de resterende 18 % skal brukes til å hjelpe folk som ønsker å starte opp nye bedrifter, vil man få mange enkeltpersoner med på å vurdere prosjekter i stedet for systemet Innovasjon Norge, og nåløyet for å få finansiert et prosjekt vil bli større.

Punkt 4, Transportnæringen. Ved landtransport må vi innføre et depositum ved innkjøring til Norge og utlevere en brikke for bompasseringer og Norsk Befrakter/Speditør/kjøper av lasten må stå ansvarlig ved ankomst til Norge. Brikken leveres tilbake ved grensestasjon ut av Norge. Det bør settes en max grense for hvor mye drivstoff det er tillat å ha med inn til Norge. Kabotasjereglene må fjernes. Sjøtransporten innenriks må utelukkende bestå av Norskregistrerte fartøy med Norsk mannskap.

Punkt 5, Veier. Når man ser på alle ras som har stengt veiene våre bare i 2013 med dessverre dødsfall som resultat bør det være en selvfølge at det prioriteres å utbedre eksisterende veinett slik at vi føler oss trygge når vi er ute og kjører. Det bør være viktigere å hindre flere dødsulykker enn å spare 12 minutter på en kjøretur fra Bergen til Stavanger.

Kystpartiet er imot bompenger og mener at ferjene skal være gratis da de er en del av det veinettet bilistene allerede betaler for gjennom veiavgiften.

 Kystpartiet mener at disse sakene er noe som vi alle berøres av og at det vil være gjennomførbart raskt, velgerne vil også merke endringene. Deretter tar vi fortløpende fatt på andre saker. Kystpartiet vil ha som motto: Fra prat til handling.

 Kurt I Pedersen, Kystpartiet Hordaland.

Stikkord:

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Les mer i arkivet » November 2017 » September 2017 » Oktober 2016
hits