Ja til en gjennomgang av skattesystemet

I Kystpartiets stortingsvalgprogram 2017-21 finner vi dette punktet:

Kystpartiet vil ha en gjennomgang av skattelovgivningen for se om det kan gjres vanskeligere bli nullskatteyter. Hensikten skal ikke vre ke statens inntekter, men bidra til skape rom for lavere skattesatser. En ordning som srskilt br vurderes, er skattefriheten for aksjeselskapers inntekter ved aksjesalg.

Hensikten med et slikt forslag sier seg selv. Hvis det blir vanskeligere vre nullskatteyter, blir det lettere kutte i skatter og avgifter. Hvis vi tar et tilbakeblikk p norsk skattehistorie, ser vi hvordan det kan g galt hvis man har hye skattesatser og samtidig gjr det lett slippe unna skatt.. P det verste ? p midten av 1980-tallet ? var marginalskattesatsen over 70 %, ogs for kapitalinntekter (Fredrik Zimmer: Lrebok i skatterett, 7. utgave 2014 s. 35). Samtidig hadde man et beregningsgrunnlag for inntektsskatt med mange unntak og inkonsekvenser, noe som gav uheldige effekter som mulighet for utstrakt skatteplanlegging.

Skattereformen i 1992 hadde noen svakheter (delingsmodellen), men var et skritt i riktig retning. Den bygget p et prinsipp som kan uttrykkes ved slagordet Bredere skattefundamenter, lavere skattesatser. Eller sagt p en annen mte: Flest mulig inntekter over et visst niv br vre skattepliktige. S kan vi tillate oss ikke ha alt for hye skattesatser.

Men selv om ting er blitt bedre enn p 80-tallet, er det grunn til sprre om det ikke er noe vi kan gjre for f gjort skattelovgivningen enda bedre. Som sitert over nevner Kystpartiets program en konkret ordning som en eventuell skattelovskommisjon (og senere Stortinget) br vurdere nrmere. Det gjelder skattefriheten for aksjeselskapers gevinst ved aksjesalg. Under vil jeg vise til en konkret hendelse som viser at skattefrihet for aksjeselskapers gevinst ved aksjesalg kan sl skjevt ut.

Skattelovens 2-38 frste og annet ledd slr blant annet fast at aksjeselskapers gevinst p salg av aksjer er skattefri. Samtidig kan aksjeselskaper heller ikke kreve fradrag for tap ved aksjesalg. I paragrafens sjette ledd sls det imidlertid fast at tre prosent av aksjegevinsten er skattepliktig. Et forml bak et slik fritak er unng kjedebeskatning, dvs. at samme inntekt blir beskattet ikke bare to, men flere ganger (Fredrik Zimmer s. 303).

I Erling Folkvords bok Vr korrupte hovedstad finner man et kapittel som heter Nr 701 millioner er verdt 2,16 milliarder. Kapitlet er skrevet av Torstein Dahle, tidligere leder i Rdt, et parti som str langt fra Kystpartiet i skattesprsml. Beskrivelsen av hvordan salg av en betydelig boligmasse kunne foretas nrmest skattefritt er uansett verd lese.

Bakgrunnen er som flger: I et tidligere kapittel i boken ble det beskrevet hvordan Ivar Tollefsen kjpte sykehusboliger i Oslo for litt over 700 millioner kroner i 2005. Det kommer frem at den reelle verdien av boligene var mye strre, anslagsvis 2,2 milliarder. I kapitlet Nr 701 millioner er verdt 2,16 milliarder ser Dahle nrmere p en rekke transaksjoner Tollefsen gjennomfrtefor kunne synliggjre en verdi p 2,16 milliarder, uten mtte betale skatt av det som s ut som en verdikning.

Omtalen av de mange transaksjonene er lang og forholdsvis komplisert. Jeg skal her ikke g inn p detaljer, men trekke frem hovedpoenget. Gevinst p salg av utleieboliger er skattepliktig. Tollefsen omgjorde sykehusboligene til boligaksjer. Og som nevnt over, kan et aksjeselskap selge boligaksjer med skattefri gevinst (om vi ser bort fra at tre prosent av aksjegevinsten er skattepliktig).

Dette eksemplet viser hvordan en betydelig inntekt ble skattefri. Et betimelig sprsml ved en gjennomgang av skattelovgivningen er om vi kan fjerne skattefritaket for aksjeselskapers gevinst ved aksjesalg uten at det medfrer for store ulemper for nringslivet.

Erik Strand

Hvordan br statsbudsjettet vedtas?

 

I vrt stortingsvalgprogram for 2017-2021 har Kystpartiet vedtatt at vi vil endre mten Stortinget vedtar statsbudsjettet p, og g tilbake til den ordningen vi hadde fr en reform i 1997. Jeg vil her skrive litt om hvorfor jeg mener dette er en god id ? og hvorfor jeg ser p den tidligere mten vedta budsjettet p som mere demokratisk.

Det passer her med en kort forklaring p forskjellen mellom den mten Stortinget vedtar statsbudsjettet p i dag, og den mten det gjorde det p tidligere. Frem til 1997 stemte Stortinget over de enkelte inntekts- og utgiftspostene i budsjettet. Representantene kunne for eksempel stemme over en bevilgning, en skattekning eller skattelette, og flertallet vant. For unng at utgiftene ble for store i forhold til inntektene, ble budsjettbehandlingen avsluttet med en skalt salderingsrunde.

Slik det er i dag, skal Stortinget vedta et helhetlig budsjett, og partiene p Stortinget m forhandle for komme frem til et budsjett som et flertall kan stille seg bak.

Det er flere grunner til at jeg foretrekker en ordning hvor stortingsrepresentantene stemmer over enkeltposter. En ting er at det er flertallet som bestemmer i hver sak. Det jeg ser p som det viktigste argumentet for g tilbake til den gamle ordningen, er at politikerne da vil slippe hestehandle om alt. Det er bedre med et system hvor man stemmer fritt over hver budsjettpost, fremfor et system hvor man i undvendig hy grad blir tvunget til lftebrudd/kamelsluking.

En annen side av saken er at nr flere partier skal forhandle om en flertallslsning, vil mindretallet bli stilt i skyggen. Vi kan ta dagens Storting som eksempel. I dag har vi et flertall som bestr av regjeringspartiene Hyre og FrP, sammen med KrF og Venstre. Nr disse fire partiene forhandler om et statsbudsjett, vil ikke f.eks. Arbeiderpartiet f den samme oppmerksomheten som om de hadde ftt hvis de var med og stemte over budsjettposter. Partiene i opposisjon legger frem alternative budsjetter, men det blir ikke det samme med tanke p oppmerksomhet. I stedet for en ordning hvor stemmegivningen kommer frem i tilknytning til hver post, har vi ftt et system hvor landets statsbudsjett forhandles frem bak lukkede drer.

Erik Strand

Bilde:gcardinal p Wikimedia Commons

Gatehunder truer folkehelsen

Kystpartiet sttter norske veterinrers krav om et generelt forbud mot import av gatehunder. Slike hunder kan bre med seg blant annet rabiesvirus og revens dvergbendelorm. Slike virus og parasitter kan fre med seg livsfarlige sykdommer som smitter fra dyr til mennesker. I Norge finnes ikke disse sykdommene, men i st- og Sr-Europa er de utbredt.

Rabies smitter gjennom hundebitt eller kontakt med spytt fra hunder. Dvergbendelormen spres i naturen gjennom smittede dyrs avfring.  Dessverre ker importen av gatehunder til Norge etter plegg fra EU om lette innfringen av kjledyr.

Norge er gjennom veterinravtalen knyttet til EUs veterinrregelverk. Norge br utfordre dette regelverket.

Bilde: Wikimedia Commons

Denne uttalelsen ble vedtatt p Kystpartiets landsmte 1-2. februar 2016
 

Kystpartiet nsker et rent hav



Kystpartiet vil ha et generelt forbud mot dumping av gruveavfall i sjen. Det er en skandale at Norge i dag er et av f land i verden som tillater slike utslipp. Lsmasser fra gruveutslipp spres lett med strmmen og truer livet i sjen. Kystpartiet protesterer p det sterkeste mot planene om dumping av gruveavfall i Frdefjorden i Sogn og Fjordane og i Repparfjorden i Finnmark.

Denne uttalelsen ble vedtatt p Kystpartiets landsmte 1-2. oktober 2016

Bilde: Wikimedia Commons

Kystpartiets landsmte 2016



Kystpartiet avholdt landsmte 1-2 oktober 2016 p Gardermoen. Flgende hovedstyre ble valgt:

Leder: Per Roger Vikten, Nordland
Politisk nestleder: Wenche I. Sola, Rogaland
Sekretr: Erik Strand, Akershus
Styremedlem: Egil Fjellstad, Troms
Styremedlem: Geir Finne, Troms
Styremedlem: Berit Wiersholm, Vestfold
Styremedlem: Yngve Larsen, Nordland
Styremedlem: Harry Halleland, Rogaland
Styremedlem: Ahmed Warsame, Rogaland
Styremedlem: Ann Birgit Wrnes, Finnmark

  1. varamedlem: Kim Nyland, Mre og Romsdal
    2. varameldem: Odd Inge Storli, Vestfold
    3.varamedlem: Morten Wilhelmsen, Finnmark

Lederen for Kystpartiets Ungdom er i tillegg medlem av Hovedstyret. Leder for Kystpartiets Ungdom er i dag Solveig Wikstrand.

Kystpartiet sine viktige punkt for gjennomfring

Det passer oss i Kystpartiet bra at de andre partiene bruker tid p sverte hverandre, for Kystpartiet nsker arbeide for f ting gjennomfrt. Gjennomfringsevnen har manglet i norsk politikk fordi ingen har ryggrad nok til trre ta en avgjrelse. I forkant blir det hanket inn konsulentrapporter slik at hvis det viser seg at en avgjrelse ikke skulle vre riktig, s henvises det til konsulentrapporten og politikeren gr klar, gang p gang.

Det er selvsagt mange ting som er viktig f gjort noe med i landet vrt, og Kystpartiet prver fokusere p skjevheter det br vre meget enkelt endre p raskt slik at disse endringene merkes av folket. Folk er lei av alt pratet og vil se endringer. Kystpartiet mener flgende ting br st hyt oppe p en endringsliste:

1 Garantert pbegynt behandling 48 timer etter at kreftdiagnose er stilt.

2 Ungdomsledigheten m reduseres.

3 Sats p utvikling av landbaserte arbeidsplasser N, for oljen vil ta slutt og vi m vre klar.

4 Transportnringen m f konkurrere p like vilkr som utenlandske transportrer.

5 Stopp ferjefri E39 n og sats p utbedre/rassikre eksisterende veinett frst.

Punkt 1, Kreftbehandling. Her skal det ikke vre snakk om penger, men hvis det likevel er det m det kuttes i antallet ikke-medisinske ansatte ved sykehusene (alle disse som flytter papir og lager rapporter og statistikker) og prioritere hvor det viktigste er pasienten og ikke som i dag, rapporten.

Punkt 2, Ungdomsledigheten. Det passer ikke for alle g p skole vi m derfor legge til rette for at de som ikke vil eller orker g fra grunnskolen og rett p videregende fr en mulighet til komme i arbeid. Virkemiddel her kan vre at det ikke skal betales arbeidsgiveravgift p personen de 5 frste rene i arbeidslivet, dette m flge personen ved evt skifte av arbeidsplass.

Punkt 3, Utvikling av arbeidsplasser. Dette br ogs vre en meget enkel ting f satt i gang og kan finansieres p flgende mte: Bedriftseiere som tar ut utbytte m i dag betale 28 % i skatt. (Noe som er for mye da bedriften ogs betaler 28 % skatt av overskudd.) Ved en liten omlegging her ved at eieren betaler 10 % i skatt og de resterende 18 % skal brukes til hjelpe folk som nsker starte opp nye bedrifter, vil man f mange enkeltpersoner med p vurdere prosjekter i stedet for systemet Innovasjon Norge, og nlyet for f finansiert et prosjekt vil bli strre.

Punkt 4, Transportnringen. Ved landtransport m vi innfre et depositum ved innkjring til Norge og utlevere en brikke for bompasseringer og Norsk Befrakter/Speditr/kjper av lasten m st ansvarlig ved ankomst til Norge. Brikken leveres tilbake ved grensestasjon ut av Norge. Det br settes en max grense for hvor mye drivstoff det er tillat ha med inn til Norge. Kabotasjereglene m fjernes. Sjtransporten innenriks m utelukkende best av Norskregistrerte farty med Norsk mannskap.

Punkt 5, Veier. Nr man ser p alle ras som har stengt veiene vre bare i 2013 med dessverre ddsfall som resultat br det vre en selvflge at det prioriteres utbedre eksisterende veinett slik at vi fler oss trygge nr vi er ute og kjrer. Det br vre viktigere hindre flere ddsulykker enn spare 12 minutter p en kjretur fra Bergen til Stavanger.

Kystpartiet er imot bompenger og mener at ferjene skal vre gratis da de er en del av det veinettet bilistene allerede betaler for gjennom veiavgiften.

Kystpartiet mener at disse sakene er noe som vi alle berres av og at det vil vre gjennomfrbart raskt, velgerne vil ogs merke endringene. Deretter tar vi fortlpende fatt p andre saker. Kystpartiet vil ha som motto: Fra prat til handling.

Kurt I Pedersen, Kystpartiet Hordaland.

Stikkord:

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller frste innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget fr.

Trenger du litt starthjelp finner du vre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vr engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
nsker du gjre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjr det lettere finne innlegg om akkurat det temaet du sker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vrt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkr for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

N som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vr dog oppmerksom p at det alltid m vre minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Nr du skal logge inn neste gang kan du gjre det fra vr forside p http://blogg.no/.

 

Vi hper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkr | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

hits